Jeg er overvektig. Jeg har de siste årene begynt å annerkjenne at jeg har spiseforstyrrelser. Samtidig har jeg trent fast og MYE hele mitt voksne liv i praksis.

Jeg hater at jeg ikke kan ta T-banen i rushet uten å få dårlig samvittighet.

Jeg hater at jeg må krympe meg sammen for å ikke utløse metaldetektoren på flyplasser ved berøring.

Jeg hater at det ikke finnes sporty klær som passer meg.

Jeg hater ikke kroppen min.

Jeg hater samfunnets holdning til den.